ET KULTURHISTORISK ARKIVKUNNSKAP · HISTORIE · PERSPEKTIVER
AKEVITTHISTORIEN BAK NAVNET
Historie

Spor gjennom fem århundrer

Et brev, et husholdningsverk, et skipsmanifest. Historien blir tydeligere når vi spør hva kildene faktisk forteller.

Johan Christian Dahls maleri av Vågen i Bergen med seilskip og sjøboder.
Johan Christian Dahl · Parti fra Bergens Våg, 1806. Bildekilde og rettigheter ↗

1531: et skriftlig spor

Et brev fra Eske Bille til erkebiskop Olav Engelbrektsson, datert 13. april 1531, er den eldste kjente skriftlige omtalen av akevitt i Norge. Brevet plasserer drikken i en medisinsk forestillingsverden.

Et første spor er ikke en begynnelse

Den eldste bevarte omtalen forteller ikke når noe først ble laget eller brukt. Historikere må skille mellom hendelsen og dokumentet som har overlevd. Det er også grunnen til at vi ikke kaller 1531 akevittens fødselsår.

Flere historier samtidig

Akevittens historie kan leses som jordbrukshistorie, kunnskapshistorie og politisk historie. Tidslinjen nedenfor setter ulike typer kilder ved siden av hverandre, uten å gjøre utviklingen til en fortelling om stadig fremgang.

Historiske holdepunkter

  1. 1531

    Et brev fra Bergen ↗

    Eske Billes brev er et tidlig skriftlig holdepunkt.

  2. 1772–73

    Kunnskap for husholdningen ↗

    Hammers husholdningskalender utgis i to deler.

  3. 1842

    Et dokumentert sjøspor ↗

    Nordstjernen nevnes i dokumentasjonen om linjeakevitt.

  4. 1922

    En ny institusjon ↗

    Vinmonopolet blir stiftet.

  5. 1927

    Et politisk vendepunkt ↗

    Brennevinsforbudet oppheves.

Kildegrunnlag

Terje Øygard, Thor Richard Teien og Lars Ole Ørjasæter: «akevitt», Store norske leksikon, oppdatert 4. desember 2025.

Bibliografiske opplysninger, uten eksterne artikkellenker. Teksten er en kort redaksjonell sammenfatning.

En historie å forstå.
En kulturarv å undersøke.

Om vårt redaksjonelle arbeid