ET KULTURHISTORISK ARKIVKUNNSKAP · HISTORIE · PERSPEKTIVER
AKEVITTHISTORIEN BAK NAVNET
Sjøfart

Over havet. Gjennom fortellingene.

Linjeakevittens historie er også en øvelse i kildekritikk: hva er overlevert, og hva er dokumentert?

Historisk maleri av seilskip i Københavns havn under en månebelyst himmel.
Johan Christian Dahl · København havn i måneskinn, 1846. Bildekilde og rettigheter ↗

Hva betyr «linjen»?

Linjen viser til ekvator. Linjeakevitt forbindes med en sjøreise der fatene passerer ekvator to ganger.

Fortellingen om Trondhiems Prøve

En mye gjentatt historie knytter opphavet til usolgt akevitt på en reise i 1805–1807. Ifølge den oppdaterte fagartikkelen i Store norske leksikon holder ikke fortellingen om hjemkomst til Trondheim: skipet returnerte til København, og den påståtte returlasten til Trondheim er ikke dokumentert.

Et dokumentert holdepunkt

SNL oppgir en last med skonnerten Nordstjernen i 1842 som den første dokumenterte. Jørgen B. Lysholm forbindes med kommersialiseringen i 1840-årene.

Når bilder blir kilder

Havnemaleriet på denne siden illustrerer en maritim samtid. Det viser ikke den omtalte lasten eller seilasen. En stemningsfull illustrasjon er ikke bevis for en bestemt hendelse.

Kildegrunnlag

Lars Ole Ørjasæter: «linjeakevitt», Store norske leksikon, oppdatert 16. april 2026.

Bibliografiske opplysninger, uten eksterne artikkellenker. Teksten er en kort redaksjonell sammenfatning.

En historie å forstå.
En kulturarv å undersøke.

Om vårt redaksjonelle arbeid