ET KULTURHISTORISK ARKIVKUNNSKAP · HISTORIE · PERSPEKTIVER
AKEVITTHISTORIEN BAK NAVNET
Sjøfart

Over havet. Gjennom fortellingene.

Linjeakevittens historie er også en øvelse i kildekritikk: hva er overlevert, og hva er dokumentert?

Historisk maleri av seilskip i Københavns havn under en månebelyst himmel.
Johan Christian Dahl · København havn i måneskinn, 1846. Bildekilde og rettigheter ↗

Hva betyr «linjen»?#

Linjen viser til ekvator. Linjeakevitt forbindes med en sjøreise der fatene passerer ekvator to ganger.

Fortellingen om Trondhiems Prøve#

En mye gjentatt historie knytter opphavet til usolgt akevitt på en reise i 1805–1807. Ifølge den oppdaterte fagartikkelen i Store norske leksikon holder ikke fortellingen om hjemkomst til Trondheim: skipet returnerte til København, og den påståtte returlasten til Trondheim er ikke dokumentert.

Et dokumentert holdepunkt#

SNL oppgir en last med skonnerten Nordstjernen i 1842 som den første dokumenterte. Jørgen B. Lysholm forbindes med kommersialiseringen i 1840-årene.

Når bilder blir kilder#

Havnemaleriet på denne siden illustrerer en maritim samtid. Det viser ikke den omtalte lasten eller seilasen. En stemningsfull illustrasjon er ikke bevis for en bestemt hendelse.

Kildegrunnlag

Lars Ole Ørjasæter: «linjeakevitt», Store norske leksikon, oppdatert 16. april 2026.

Bibliografiske opplysninger, uten eksterne artikkellenker. Teksten er en kort redaksjonell sammenfatning.

En historie å forstå.
En kulturarv å undersøke.

Om vårt redaksjonelle arbeid